Siden tidenes morgen har naturlig utvalg vært en nødvendighet for (makro)evolusjon. Arter utvikler seg og tilpasser seg nye miljøer ved at de sterke overlever, og de svake dør. Sterke gener blir nedarvet, tilpasset og perfeksjonert.
Men hva med oss?
Mennesket- vi, har på en merkelig måte meldt oss ut av hele konseptet med natrulig utvalg. I dagens samfunn er det politisk korrekt at alle skal ha det bra, alle skal leve.
Vi bruker sterk ungdom og bra arbeidskraft for å ivareta psykisk, og fysisk utviklingshemmede som på egen hånd aldri ville klart seg. Vi holder syke og gamle mennesker i live for alt det er verdt. Jeg snakker ikke om bestemor på 70 år som bor hjemme og klarer seg selv, jeg snakker om gamle mennesker som ikke klarer seg uten pleie og omsorg. Mennesker som har gjort sitt bidrag til verden, men som allikevel kobles opp til respiratorer og lever til siste åndedrag blir presset ut av brystet deres av en panisk lege som føler skyld for at en mann på 89 år dør på hans vakt. Pleien de får går uansett ut på å dope dem ned til det sanseløse, slik at de ikke vet forskjell på dag og natt. De går over fra å være respektable mennesker, til å ende livet som byrder. Noe ingen fortjener. Jeg vet det er forferdelig å si det, men det er sant.
Om rett skal være rett ville ikke dette skjedd. Penger, ressurser og ung arbeidskraft ville vært brukt på annen utvikling i en sterkere verden. Jeg snakker ikke imot medisinsk utvikling og penicillin, but you catch my drift!
Ironien er vel at om man skal gå dypere inn på utvikling, har vi jo en overlegen intelligens, ihvertfall ifølge oss selv, og det som at etterhvert som hjernen vår utvikles, jo mer destruktive blir vi, ovenfor oss selv, og jorda generelt.
Vi kan sammenliknes med et virus. Vi er som AIDS. Det perfekte virus som angriper immunforsvaret. Vu har både evnen og kunnskapen til å forbedre verden, men vi gjør det stikk motsatte pga et menneskeskapt begrep kalt kapital.
Hva som skremmer meg er at vi bruker i underkant av 10% av hjernen. Hva vil vi kunne gjøre om vi i fremtiden lærer å bruke mer? Heldigvis virker det ikke som vi står foran en evolusjonerende utvikling for øyeblikket, det går vel heller i små tilbakesteg.
Intelligens har overtatt for fysisk styrke. Vi har ikke lenger bruk for sterk muskelatur, ettersom vi kan tilfredstille nesten alle være behov ved hjelp av høyteknologisk utstyr. Tilogmed instinktene våre forsvinner. Der er jeg et prakteksemplar. Jeg har retningssans på nivå med en ristet mandel. Før kunne vi reise over landet på jakt og søken, og allikevel finne veien hjem, mens jeg er heldig om jeg finner igjen bilen min på parkeringsplassen uten å starte en leteaksjon.
Det hadde vært artig om alle våre nymoderne duppeditter og hjelpemidler bare forsvant sporløst, og vi måtte klare oss helt på egenhånd. Ingen bil, ingen strøm, null facebook og myspace. Kun mann mot natur (og kvinner selvsagt)! Faktumet er at majoriteten av oss antageligvis ikke har klart oss. Men kanskje hadde et slikt tilbakesteg vært sunt allikevel. En liten oppvask.
Jeg tror det var Einstein som sa at fjerde verdenskrig ville bli utkjempet med klubber. Ironisk nok at det kom fra mannen som ga oss utganskpunktet, håper jeg nesten han har rett. Ville det vært et skritt tilbake, eller ville det vært fremskritt? Vi sitter som de forskrudde apene vi er, på hver vår verdensdel, mens vi mister hår og tviholder på atomvåpen nok til å sprenger verden til helvete rundt 9 ganger, og dette er kun hva som er dokumentert. Instikter som nysgjerrighet har blitt til frykt for det ukjente og det som er annerledes, sinne er blitt til hat og frustrasjon og logikk er en myte dyttet under bordet av verdens mest leste bok.

KB.